hits

En diabetikers vei mot 1000 000 skritt!

Nå er vi igang på veien mot 1 million skritt. Det har vært en spennende romjul og det hele har tatt mer av en eg hadde forventet meg. I dag tenkte eg å skrive noen ord om hvordan diabetesen påvirker forberedelsene til mine treningsøkter. Eg har skrevet en del om dette tidligere, men for nye lesere så kan vi ta en runde på det.

Det er i utgangspunktet ikke noe i veien for oss diabetikere å trene, det er faktisk like sunt for oss som alle andre. Kanskje til og med sunnere. Det blir bare noe ekstra utfordringer for slike som meg som utfordrer kroppen med aktiviteter som brenner mer energi enn det kroppen klarer å produsere selv.

Insulinets oppgave er å frakte energi rundt i kroppen og samtidig regulere energimengde ut fra behov. Som diabetiker fungerer ikke dette i kroppen min og eg må dermed tilføre dette manuelt. Det er kort fortalt dette som er vår utfordring i hverdagen.

Når eg da velger å ta meg en løpetur så må eg begynne forberedelsene mine 2 til 2,5 timer i forkant. Dette ved å kople fra insulinpumpa som tilfører kroppen min insulin. Insulinet har en virke tid på ca 2 til 2,5 timer og hensikten med å kople fra er å tømme kroppen for insulin. 

I og med at en løpetur brenner av mer energi en det som kroppen faktisk trenger, så er behovet for insulin under løpeturen borte.

Kunsten er å være sikker på at kroppen ikke har insulin lagret når du starter. Om det fortsatt finnes insulin i kroppen vil eg på et eller annet tidspunkt få føling og må avbryte turen. Det må også tilføres energi underveis i form av druesukker og liknende. Dette skal beregnes slik at eg får i meg rett mengde på rett tidspunkt slik at eg ikke kommer i mål med et skyhøyt blodsukker. Eventuelt kan for liten tilførsel av energi gi føling underveis.

Så det er noen faktorer her som skal stemme for at alt skal føles vellykket og at god følelsen skal ta deg.

I etterkant skal insulin koples til og tilføres kroppen i en mengde som skal stemme slik at du ikke sliter med føling, eventuelt høyt blodsukker i etterkant.

Som du sikkert skjønner så er det en del faktorer som skal stemme her.

Årets første økt var av den typen eg kaller vellykket. Startet og stoppet på et normalt blodsukker og formen føles veldig finn et par timer etterpå også.

Dagens jakt på endorfiner var vellykket!

-Kjell Arild

#blogg #hverdag #trening #diabetes #1millionskritt #endorfiner #løpe #lykke #nyttår #2018

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

kjellarild

kjellarild

48, Time

Mann på 48 år, gift med Hege og pappa til 3. Her vil eg blogge om litt av hvert som opptar meg. Har hatt diabetes siden 1981 og vi nok blogge mye om dette. Bor på Bryne

Kategorier

Arkiv