hits

PARADIS !

Ogna camping, eller Costa del Ogna for oss som er s heldige f lov til holde til her. For 5 r siden var vi heldige og sikret oss vr lille del av paradis.

Dette er et sted vi benytter oss av s mye som mulig og eg har meg ofte noen turer ned bare for sjekke at alt er ok og samtidig f meg en treningstur p stranda. Vi er superheldige s kun har noen sanddyner mellom vogna vr og en 3 km lang sandstrand. 

Prver f meg en frem og tilbake tur her de nr det lar seg gjre. Siden eg n har meldt meg p 3-sjerlpet s er jo motivasjonen ekstra sterk om dagen og mlet var f seg minst en tur retur idag. I hodet mitt s fantaserte eg om faktisk fortsette p stien som gr videre til Sirevg etterp. Ikke mangel p selvtillitt kan du si! :-)

Det eg ikke hade tatt med i dagens beregninger var det faktum at eg hadde meg en kjemtelang tur p sndag. Hadde liksom trua p at de 21 kilometerene eg la ned da hadde forlatt beina mine, men nei, det hadde de definitvit ikke! 

Da kan du jo tenke deg hvordan turen blei. Eg startet med stort pgangsmot, men kjente rimelig raskt at dette ikke var slik som eg hadde hpet p. Det var rett og slett blytungt. N er det i utgangspunktet blytungt lpe p stranda, men idag var det mye mye mer blytungt en eg hadde trodd var mulig. Etter 500 meter var eg nesten ferdig utslitt og den engelske dama som bor i mobiltelefonen min kunne fortelle meg at eg hadde brukt 3 minutter og 49 sekunder. Uff tenkte eg, og verre skulle det bli, neste gang den engelske dama snakket til meg s kunne ho fortelle meg at 500 meter gikk p over 4 minutter. Uff og uff tenkte eg i mitt lille hode. Dette blir blodslit.

Eg snur etter 2,5 kilometer og etter 3 kilometer gr jogginga over i gange. Eg m bare erkjenne det, dagens kt blir ikke den kta eg tenkte meg.

Denne gangen ble ikke den fysiske treninga det eg hadde sett for meg, men den psykiske treninga er fortsatt like god og det er utrolig hvor mye konstruktiv og spennende hjernen kommer p i lpet av de 50 minuttene som eg var p stranda i dag.

P turen min idag s oppdaget eg at det var skylt i land noen hodekl. Tenkte ikke s mye over det, fr eg en kilometer lenger framme finne noen appelisiner  som var skylt opp p land. da begynner hjernen min jobbe. Tenker raskt ut 3 forskjellige historier rundt dette med hodekl og appelsiner.

Den frste tanken er noks logisk og gr ut p at her er det den kjkkensjef p en bt. ( eller hva de n kaller de som lager maten om bor p bter) som har vert uheldig og mistet noen kasser med proviant.

Den andre tanken er rett og slett en historie om en diabetikker p tur som dessverre har glemt ha med seg ekstra karbohydrater p turen og som fr fling. Helt alene p stranda og ingen ndproviant som kan f opp blodsukkeret. Panikken som tar han fr han oppdager en stor, moden appelsin som ligger der rett foran han. Yess!!! tenker han.... der er karbohydratene .

Den siste tanken som slr meg nr eg passerer disse hodekla og appelsinene er at vi er superheldig som bor her vi bor. Ikke lenge siden vi s reportasjer p tv fra strender i europa som ble invandert av flykninger. Et lite yeblikk s s eg for meg en pappa som satt og delte en appelsin med sine barn.

Vel fremme i camingvogna igjen m eg erkjenne at eg kanskje br drive litt intervall og motbakke trening fr hstens store ml. Det er 2 og en halv uke igjen. Eg skal komme meg i ml, men litt mer kondisjon og styrke i beina skader ikke..

At hsten deffinitvt har ankommet fikk eg og et skikkelig bevis p idag. Musefellene som vi har plassert p strategiske plasser i forteltet har beynt jobbe igjen. Dagens fangst ble 4 mus.

#blogg #hverdag #paradis #camping #sand #strand #trening #lping #diabetes #frukt #mus #psyke #mental #flyktning #hst #hjernen #tur

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

kjellarild

kjellarild

48, Time

Mann p 48 r, gift med Hege og pappa til 3. Her vil eg blogge om litt av hvert som opptar meg. Har hatt diabetes siden 1981 og vi nok blogge mye om dette. Bor p Bryne

Kategorier

Arkiv