PARADIS !

Ogna camping, eller Costa del Ogna for oss som er så heldige å få lov til å holde til her. For 5 år siden var vi heldige og sikret oss vår lille del av paradis.

Dette er et sted vi benytter oss av så mye som mulig og eg har meg ofte noen turer ned bare for å sjekke at alt er ok og samtidig få meg en treningstur på stranda. Vi er superheldige så kun har noen sanddyner mellom vogna vår og en 3 km lang sandstrand. 

Prøver å få meg en frem og tilbake tur her de når det lar seg gjøre. Siden eg nå har meldt meg på 3-sjøerløpet så er jo motivasjonen ekstra sterk om dagen og målet var å få seg minst en tur retur idag. I hodet mitt så fantaserte eg om å faktisk fortsette på stien som går videre til Sirevåg etterpå. Ikke mangel på selvtillitt kan du si! :-)

Det eg ikke hade tatt med i dagens beregninger var det faktum at eg hadde meg en kjemtelang tur på søndag. Hadde liksom trua på at de 21 kilometerene eg la ned da hadde forlatt beina mine, men nei, det hadde de definitvit ikke! 

Da kan du jo tenke deg hvordan turen blei. Eg startet med stort pågangsmot, men kjente rimelig raskt at dette ikke var slik som eg hadde håpet på. Det var rett og slett blytungt. Nå er det i utgangspunktet blytungt å løpe på stranda, men idag var det mye mye mer blytungt en eg hadde trodd var mulig. Etter 500 meter var eg nesten ferdig utslitt og den engelske dama som bor i mobiltelefonen min kunne fortelle meg at eg hadde brukt 3 minutter og 49 sekunder. Uff tenkte eg, og verre skulle det bli, neste gang den engelske dama snakket til meg så kunne ho fortelle meg at 500 meter gikk på over 4 minutter. Uff og uff tenkte eg i mitt lille hode. Dette blir blodslit.

Eg snur etter 2,5 kilometer og etter 3 kilometer går jogginga over i gange. Eg må bare erkjenne det, dagens økt blir ikke den økta eg tenkte meg.

Denne gangen ble ikke den fysiske treninga det eg hadde sett for meg, men den psykiske treninga er fortsatt like god og det er utrolig hvor mye konstruktiv og spennende hjernen kommer på i løpet av de 50 minuttene som eg var på stranda i dag.

På turen min idag så oppdaget eg at det var skylt i land noen hodekål. Tenkte ikke så mye over det, før eg en kilometer lenger framme finne noen appelisiner  som var skylt opp på land. da begynner hjernen min å jobbe. Tenker raskt ut 3 forskjellige historier rundt dette med hodekål og appelsiner.

Den første tanken er nokså logisk og går ut på at her er det den kjøkkensjef på en båt. ( eller hva de nå kaller de som lager maten om bor på båter) som har vert uheldig og mistet noen kasser med proviant.

Den andre tanken er rett og slett en historie om en diabetikker på tur som dessverre har glemt å ha med seg ekstra karbohydrater på turen og som får føling. Helt alene på stranda og ingen nødproviant som kan få opp blodsukkeret. Panikken som tar han før han oppdager en stor, moden appelsin som ligger der rett foran han. Yess!!! tenker han.... der er karbohydratene .

Den siste tanken som slår meg når eg passerer disse hodekåla og appelsinene er at vi er superheldig som bor her vi bor. Ikke lenge siden vi så reportasjer på tv fra strender i europa som ble invandert av flykninger. Et lite øyeblikk så så eg for meg en pappa som satt og delte en appelsin med sine barn.

Vel fremme i camingvogna igjen må eg erkjenne at eg kanskje bør drive litt intervall og motbakke trening før høstens store mål. Det er 2 og en halv uke igjen. Eg skal komme meg i mål, men litt mer kondisjon og styrke i beina skader ikke..

At høsten deffinitvt har ankommet fikk eg og et skikkelig bevis på idag. Musefellene som vi har plassert på strategiske plasser i forteltet har beynt å jobbe igjen. Dagens fangst ble 4 mus.

#blogg #hverdag #paradis #camping #sand #strand #trening #løping #diabetes #frukt #mus #psyke #mental #flyktning #høst #hjernen #tur

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

kjellarild

kjellarild

48, Time

Mann på 48 år, gift med Hege og pappa til 3. Her vil eg blogge om litt av hvert som opptar meg. Har hatt diabetes siden 1981 og vi nok blogge mye om dette. Bor på Bryne

Kategorier

Arkiv

hits