Pappa har mistet høreapperatet.

I ettermiddag har idyllen rådet i famillien Ueland`s hus. Ungene fant ut at de ville lage eplekakke, når de var ferdige med leksene. Dette synes mamma og var en god ide. Som sagt som gjort.

Eg tok med meg Arild og fikk han på fotballtrening, før eg tok turen nordover for å få heim en ny oppvaskmaskin. Vi har vert uten i flere måneder nå. Eg og Hege sloss nesten om å være mest lei av å vaske opp.

Når eg kommer hjem er selvfølgelig oppvasken tatt. Takk! Hege. Når eg slipper oppvasken er eg ikke vanskelig å be, så det blir eg som lager middag.

Det er under middagen denne morsome og meget treffende kommentaren kommer fra min datter på 7 år:

Pappa har mistet høreapperatet!

Ho har visst prøvd å få kontakt med meg uten at eg har respondert. Upps tenker eg, nå skjedde det igjen. Tidligere idag var det Hege som opplevde det samme. Ho beskriver det som at eg er tilstede uten å være det.

Beklager jentene mine. Pappa og mannen din er nok litt fjern for tiden og har vert det lenge. 

Nå når eg har fått lov til å senke skuldrene og ikke ha en krevende jobb å fokusere på har eg begynt å ta innover meg en del av de signalene som kroppen sendte meg, og som eg totalt overså. Eg merket gradvis at det ble tyngre og tyngre å følge med når folk snakket til meg. Ble vanskeliger og vanskeliger å ta inn informasjon. Eg ble trukket lenger og lenger inn i min egnen verden der alle forstyrelser bare ble til iritasjonsmomenter. Husker en episode fra siste dagen på jobb, før legen ga meg fri. Eg hadde en telefonsamtale med sjefen og når eg la på så husker eg absolutt ingenting av hva vi hadde snakket om.

Dette var nok et av mange signaler som kroppen ga meg om at eg var på vei til å kjøre med full fart rett inn i den berømte veggen.

Eg er på vei tilbake men det tar tid. Håper familien har tålmodighet med meg og eg har ingen planer om å leve resten av livet i min egen verden. Eg skal komme fullt og heilt tilbake til dere.

Elsker dere, flokken min!

PS. Det var en vanvittig god eplekake dere laget idag.

#familie #elske #pappa #datter #diabetes #depresjon #oppvask #bake #jobb #lege #fremtiden #blogg #hverdag

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

kjellarild

kjellarild

48, Time

Mann på 48 år, gift med Hege og pappa til 3. Her vil eg blogge om litt av hvert som opptar meg. Har hatt diabetes siden 1981 og vi nok blogge mye om dette. Bor på Bryne

Kategorier

Arkiv

hits