5 x legen på 3 uker!

Hmmm..nettopp kommet fra mitt 5. legebesøk, på 3 uker!

Sitter egentlig her og føler meg helt tom. Har vert hos fastlegen min. La meg prøve å oppsummere hva vi snakket om:

Det gikk selvfølgelig i diabetes og min psykiske form, pga denne. Han oppfatter meg som en som ikke har latt sykdom stoppe meg. Setter meg noen mål, både på jobb og privat. Også er det målet som er fokus, koste hva det koste vil for å komme ditt. Diabetesen er noe som eg har, og blodsukkeret må bare kontrolleres. Eg bruker ikke energi på å tenke over at denne faktisk påvirker meg  i alt eg gjør. En føling som gir et par timer med akutt tretthet, eller irritasjoen og temperementet  som kommer frem når du er på vei mot føling. Kvalme og hodeverk når blodsukkeret er altfor høyt. Det som ligger i bakhodet er heller redselen for å gå i bakken, ved føling. Eller faren for å  havne i koma ved høyt blodsukker. Begge deler har eg erfaring med. Redselen for å komme ditt, er konstant og grunnen til at har et ekstremt behov for å kontrollere blodsukkeret.

Men som sakt dette er en del av meg, som eg ikke har villet ta inn over meg.Eg vet det  er en del av dagen min, men eg skal ikke være dårligere en alle andre!

Full gass fremover må jo stoppe en dag. Enten er motoren tom for drivstoff, eller så står det en mur i veien, som du krasjer inn i.

Så hva er så legens budskap?

Gir ned og ta innover deg at du må ta hensyn til sykdommen din, for din egen del og omgivelsene dine sin del!

Eg er vel i en prosses der dette begynner å gå opp for meg. Er nok også derfor eg synes det er greitt å skrive blogg om dette.( egen terapi.) Kan vel ikke bare være eg som opplever sider ved kroniisk sydom som du ikke var klar over kunne bli en del av livet ditt.

Eller... det har vel gått mer opp for meg en det eg vil innrømme. Eg har for eks. tatt kontakt med sykhuset for å få hjelp der. Der har eg fått en ny diabetessykepleier, som eg opplever tar meg på alvor. Er blitt lovet ny time innen 1 mnd, og ho har faktisk ringt meg, etter timen, for å følge opp 

Var hos henne for et par uker siden, og det var en time med masse tårer og føleser som ramlet ut av kroppen min. Sa rett ut at eg er fullstendig utslitt etter 36 år med jobb 24/7, 365 dager i året. Eg vil ha en pause! Nå har ho satt igang en prosess som forhåpentligvis vil gi meg bedring i hverdagen.

I tillegg til dette så har eg en psykolog som hjelper meg med å holde fokus og komme meg gjennom denne emosjonelle berg og dalbanen, som eg føler eg er ute på!

Som dere forsår så er det mye leger inne i bildet for tiden, men må det vel gå seg til en dag.

Eg vil jo bare være som alle andre, prestere på jobb og privat. Leve et stille og rolig A4 liv med familien min!

Er det for mye forlangt ?

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

kjellarild

kjellarild

48, Time

Mann på 48 år, gift med Hege og pappa til 3. Her vil eg blogge om litt av hvert som opptar meg. Har hatt diabetes siden 1981 og vi nok blogge mye om dette. Bor på Bryne

Kategorier

Arkiv

hits